Dette begynner å minne om mitt værste mareritt i reprise.
På tirsdag ettermiddag skulle jeg ønske at noen kom bort å rista hardt i meg så jeg våkna og kunne bli fortalt at :" ta det helt med ro Ingvild, du har bare en vond drøm".
Men dengang ei.
Tirsdag når jeg henta Helena i barnehagen merka jeg mens jeg pakka sekken hennes at det ble litt vått i trusa, dette er ikke så uvanlig siden jeg har hatt blødninger igjennom nesten hele svangerskapet.
Men når vi hadde komt oss ut av porten i barnehagen kjente jeg at det kom mer, fikk litt panikk siden jeg kun hadde truseinnlegg på men prøvde å holde meg rolig for lillemor. Kom oss nesten ned bakken mot der vi bor før neste ladning kom og da rant det over, og siden jeg ikke klarte å holde igjen skjønte jeg at dette ikke bare kunne vært blod.
Så med våt bukse og sikkert en vanvittig snål gange kom vi oss heldigvis hjem iløpet av noen få minutter siden det kun tar litt over fem minutt og gå fra barnehagen, fikk da komt meg inn på do og fant ut at dette måtte være fostervann også.
Vi fikk kjapt ordna med barnevakt og komt oss inn på Ahus, der vi ble godt tatt hånd om av leger og sykepleiere. Fikk kjapt komt inn å sjekka på ul, og det var som fryktet lite fostervann..tok mange prøver men de fleste var ikke til å stole på siden de slo ut positivt uansett siden Blod og vann har samme ph.
Men den siste prøven de tok var negativ(en microskop prøve).
Så ble sendt hjem med en bitteliten posjon håp.
Fikk time hos Dr. Lundring i dag torsdag for full sjekk, han sa det var lite vann der men det var nok til å fortsette og det såg ut til å ha økt siden tirsdag noe som var veldig positivt.
Han sjekket lillegutt for det som gikk ann på ul og det såg veldig bra ut, han var ekstra grundig siden han oppdaget at navlestrengen ikke inneholdt tre årer,bare to, noe som KAN være tegn på misdannelser og veksthemming og masse annet...men fikk streng beskjed om å ikke Google det for da ble jeg bare skremt.
Jeg begynner virkelig å lure på hva det er jeg har gjordt i tidligere liv som fortjener å oppleve dette her......er det mulig!!!
Men enn så lenge er det håp for oss, så klamrer meg til det og håper på bedre resultater til uka.
Er veldig glad for at jeg lar mannen min ta mer del denne gangen, sist var jeg helt alene..noe som var mitt valg fordi jeg syns det er vanskelig å skulle holde maska på plass ved dårlige nyheter med en som kjenner meg så godt tilstede.. Ja jeg vet at det er normalt å kunne grine hos legen ved slike tøffe beskjeder..men ikke for meg.
Nei nå får jeg ta å gå og legge meg. Har blitt et par søvnløse netter..
Må bare innom å ta en ekstra titt på det mirakelet vi er så heldige å være foreldre til.
Jeg er så glad at vi var lykkelig uvitne før vi fikk henne om alt det som kan skje i et svangerskap...
Bare for en kort repetisjon så har vi siden juli 07 vært igjennom : 1 stk normalt svangerskap med blødninger, 1 BO (svangerskap uten foster), 3 MA (hjertestopp på foster uke 8-12) , 5 spontanaborter ved uke 5/6, 1 Prom ( for tidlig vannavgang i uke 21)
Og nå da kanskje enda en prom... Tror jeg har lov å være littegrann frustrert..
torsdag 31. oktober 2013
fredag 11. oktober 2013
Jippi jippi jippi!!
Fikk en utrolig koselig beskjed igår, bare synd at jeg ikke kan rope det ut.....
Er mange blandete følelser involvert og det skjønner jeg,men jeg tror det blir bra :) :)
Vit ihvertfall at vi støtter dere uansett bestemmelser.....
:) :) :) :)
Er mange blandete følelser involvert og det skjønner jeg,men jeg tror det blir bra :) :)
Vit ihvertfall at vi støtter dere uansett bestemmelser.....
:) :) :) :)
torsdag 3. oktober 2013
Ultralyd 1.okt
Det kommer seg :)
lillegutt i magen ser ut til å ane fred og ingen fare over det som skjer rundt han og det er jo bra :)
Er litt over 16 uker nå så går sakte men sikkert fremover.
"Bare" 8 uker igjen til jeg er over grensen,da skal skuldrene senkes og resten av tiden nytes så godt som mulig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)